Endelig fredag, koreansk curry og kinesiske Ramones-kloner

Yay! Eeendelig skikkelig helg! ...syntes den satt langt inne, men etter iherdig koordinering og ukesavsluting av diverse prosjekter ble det omsider stavret seg ut fra jobben sent fredag ettermiddag.

Philana og Stephen forsøkte seg på en større diskusjon om hva, hvor og hvordan vi burde spise - mens Olav og meg selv strengt tatt er mye enklere på den fronten, ca 8 timer etter lønsj: Mat, øl, nå!

Det ble koreansk på en liten cafe-sak i studentlandsbyen i WDK. Deretter fulgte en av de morsomste opplevelsene i Beijing så langt: Punk-rock på utestedet d22.

...vi fant aldri ut av hva bandet het. Dessuten var nok lyden alt for høy - MEN de så ut som et skikkelig rockeband - spilte rockemusikk, og hadde dessuten rockefans!

Med ett innså man hvor utsultet på sub-kulturer man blir i dette revolusjonsherjede landet! Dermed kunne man altså innfinne seg på orkester-plass i andreetasje og myse ned på disse gærne rocke-kineserne som slett ikke var bak mål på sine Ramones-aktige låter. Fansen (som riktignok sikkert ikke var mer enn 15-20) digget med - og det gjorde selvfølgelig vi også! Jeg slang en tanke til Tori i London, og tenkte at dette her burde man kanskje ha dokumentert mer nøyaktig enn en skarve bloggoppføring. Dette var altså første gangen vi var på d22 - montro om vi hadde funnet en juvel?

Med ett var det hele over. Et slags frijazz-konsept entret scenen, og ble dags for å innse at man fornøyd kunne gå hjem og legge seg lykkelig vitende om å våkne til første skikkelige fridag på tre uker!