Hårfint anderledes

Vet ikke helt hvordan jeg har klart det, men både i vår og i sommer ble det klippet i Oslo. ...så, i løpet av mine drøye åtte måneder her, hadde jeg altså tilgode min jomfrutur til frisørsalong.

...har egentlig litt fine minner fra klippings da jeg var liten. Herrefrisørsalong i Stavanger, med bestefar. Dette til tross for verdens lengste kø - alltid. ...og, dessuten det faktum at jeg syntes jeg alltid at jeg ble kørka etterpå. ...så strengt tatt var det nok litt skummelt å gå til frisøren den gang.

Siden forsvant nok litt av det skumle, ettersom man ble voksen og slikt. ...og, dessuten fikk litt dreiss på det der med kommunikasjonen, -slik at man var sikker på å bli forstått av frisøren. ...for slikt er jo viktig!

Om jeg fikk direkte flashbacks fram gamledager er vel tvilsomt, men muligens det føltes uvandt der man kom frustende fra idiot-taxi, og rett inn på slikt et klipperi nede i sentrum. ...selv om Eirik er en slik røver som klarer seg helt fint hos de lokale frisørene på hjemmebane i wdk, valgte jeg å kjøre min første runde i litt snillere omgivelser. ...sånn, ift at man kanskje hadde en større sjanse for å finne en med både saks OG engelskkunnskaper.

Gikk fint. Hadde engelsksnakkende hårvaskehjelptolk. Hadde saks. ...og, ble kort. ...og, ikke allverdens koko. Så; Dette funker i Kina også!

Skikkelig slick kjekkas dette. ...med masse skumvaskegugge i håret. pH=??