THIS is the end?? Yeees!

Etterhvert som alt røret rundt vannmangel på hjemmebane klarnet opp, kom det også for en dag at at grunnen var slitasjebrudd på fellesvannpumpen - og IKKE den generelt uoversiktlige situasjonen i nabolaget. Denne informasjonen ble mottatt fra Professor Tang - min landlord - som jeg nå mailet med nesten daglig.

For, selv om vannet etterhvert kom tilbake, var det fremdeles nesten ulevelig i fellesområdene i blokka (se uniformsluen som ligger frosset fast(!) i fiskedammen i resepsjonen - på bildet under). ...og, om det var et under eller ei at heisen ikke ramlet ned de tre månedene den kjørte 24/7 - uten tilsyn og service vil jeg helst ikke tenke på!

De første ukene etter hjemkomst til Beijing etter juleferien, hadde jeg egentlig mer enn nok med å holde meg flytende på jobben, og sortere ymse muligheter som dukket opp på bo-fronten. ...samtidig var det jo på det rene at mot starten av februar kom kinesisk nyttår - og med den fellesferien også semesterslutt for alle studentene som vanligvis leier bolig i Wudaokou.

Derfor var det kanskje hell i uhell at vann-trøbbelet satte inn, slik at jeg fikk mailet litt av min frustrasjon med Professor Tang - som forøvrig er en kløpper i engelsk, en holden mann, med i kinesiske vitenskapsrådet, og visstnok professor på en håndfull universiteter rundtom i Kina.

Ved ettertanke er jeg sikker på at jeg slett ikke var uhøfflig i dialogen med landlorden - men saklig, og på jakt etter konkrete opplysninger om når jeg kunne forvente at forholdene i bygget kunne bli bedre.

...for valget var enkelt - enten følte jeg meg så trygg på at ting kom til å bli bra at jeg ble værende - eller så flyttet jeg til Wudaoukou når det markedet åpnet seg ved semesterslutt. Tang var med på notene - men, hadde dessverre lite informasjon å komme med. ...og, til slutt forklarte han høflig at han lurte på hvor jeg jobbet for han ville hjelpe meg med å finne en annen leilighet, som var bedre enn den han kunne tilby.

Men - på det tidspunktet hadde jeg allerede brukt to formiddager på visninger "in da Wu" - og sett på alt fra håpløse treroms, til storflotte fireroms med tre(!) bad. Hadde jeg fremdeles hatt med Ninie på laget hadde de 7000 RMB i måneden for sistnevnte vært helt supert. ...men, den gang ei.

Omlag 24 timer etter at visningsrunden startet hadde jeg nemlig betalt depositimet på en treroms i bygning 9 i "hoaskjing", der stort sett hele røkla bor i Wudaokou. Tredje etasje - uten behov for heis (selv om det var tre der) - og ellers gangavstand til alt jeg trenger.

Dermed var det bare å informere leieboer-finnen om at "We are moving", samt avklare med Tang om at han sponset 5 dagers leie i februar som tort og svie for dårlige forhold den siste måneden. Ikke no prob - det var bare å starte pakkingen!