Laos påsken 2007

Etter sporadiske interkontinentale planleggingsseanser, og velging og vraking av diverse reiseruter ble det omtrent midtveis i mars bestemt at årets påsketur skulle gå til Laos! ...Cambodia lå lenge an til å bli foretrukket, men måtte gi tapt på grunn av manglende direkte-flighter fra Beijing - samt det faktum at vi slett ikke hadde mange dager å disposisjon.

Så, etter at Cecilie hadde fått stengt sin mars-måned i Finland - og jeg hadde fått stengt min her, bar det av sted. Cecilie kom flygende inn på langfredag formiddag - med amerikanske dollar og ganske god oversikt over hvor vi egentlig skulle. Jeg stilte med innenlandsflybilletter i Kina, og eh... Godt humør!

Planen var som følger:
Reis gjennom Kina - så langt sør som mulig, så raskt som mulig. Deretter vil man før eller siden ende opp i Laos, et land med jungel, kommuniststyre, Mekong og kanskje til og med mulighet for både avdenture-ferie og ren, skjær sløving.

Og, hei hvor det gikk!

Første dag stod vi opp noe med klokken fem(!) for å komme oss av gårde til flyplassen i tide. Etter en mellomlanding i Kunming, bar det videre sørover til den lille byen Jinghong - hvor vi var forberedt på å møte første litt større utfordring. FOR, planen var at vi første dag skulle komme oss helt ned til en liten by som het Mengla - nesten helt ved grensen ved Laos. Vi visste at det gikk busser dit, men ikke når de gikk - annet enn at vi hadde lest om folk som akkurat hadde mistet siste bussen derfra - som andre igjen mente at gikk ca klokken to på ettermiddag. Vårt fly landet 14.20.

Men, neida - vi fikk billetter og to seter i skranglete minibuss - og allerede 15.20 var vi på vei videre sørover. Så alle kriseplaner om å kanskje måtte overnatte der i Jinghong - for å så ta første buss neste morgen ble skrinlagt ...faktisk klarte vi gjennom hele turen å holde oss omtrent en halv dag på forskudd ift opprinnelig plan. Hvilket føltes ganske så fint!

Fra JingHong kom den kjipeste delen av turen i kinesisk minibuss på kinesisk lande"vei" med kinesiske trafikk-regler og kjøresett. Vel fremme i Mengla regnet det - men, ikke mer enn at vi fant et ganske så ok hotell, og litt mat og øl - i en ellers ganske sløv by.

Neste dag, søndag 8. april, innebar en hel del: Baotze-frokost på marked i Mengla, ny mininuss-tur i retning grensen ved siden av/på/i den nye motorveien fra Kina til landene i sør (joda, vi satt oss fast i gjørmehavet, og Cecilie ble med ut for å dytte), kryssing inn i Laos, tuktuk-kjøring til første Laos-by; Luang Namtha, erkjennelse av at det nok passet oss ganske godt med litt upscale hospitality på stedet "the Boat Landing" fremfor å kræsje på et av de få backpackerstedene i byen, samt en særs enkel feiring av det faktum at Erlend faktisk rundet 30 år denne dagen.

Dagen etter ble usedvanlig sløv, og god! Tour de LuangNamtha på sykkel, med diverse input på hvordan lao-folket egentlig er en liten håndfull med etniske grupper, som strengt tatt lever ganske bedagelige liv - stort sett i rikdom på mat, men antakelig rundlurt av pengegriske kinesere som fra nord styrer det meste av det som har med storkapital å gjøre.

Passe herjede etter høyt jobbmessig stressnivå på hjemmebane kom vi nok begge til slutningen om at denne gangen kunne ferie bety akkurat det - FERIE. Så vi foretrakk heller noen ekstra timer med god bok og lang frokost (hey! de hadde god kaffe, og hadde virkelig lært det der med baguetter fra franskmennene før de fikk kolonisert fra seg) fremfor "elleville" adventure-turer i jungel og elvestryk.

Den tredje dagen fikk vi haik et stykke på veien til Luang Prabang - hovedmålet for turen. Den første, haikede delen av turen ble tilbrakt i firhjulstrekkerbilen til en kompis av bestyreren på "The Boat Landing" - den siste ble tilbrakt i minibuss, ca 12-seters, med opptil 18 pers i på det meste. Vi satt ganske ok til langt bak, men det var nok ingen tvil: Da vi omsider, etter en håndfull timer, kom frem var det heelt fint å være ferdig med bilkjøring i den delen av landet som i følge flere sikre kilder ikke har en eneste rett veistrekning på mer enn 200 meter.

I LuangPrabang ble vi møtt av en hyggelig dame på det hotellet vi hadde fått anbefalt fra vårt tidligere vertskap i Luang Namtha - og en hel bøtte med vann fra lokale småunger. For, det var kun få dager igjen til Lao nyttår, og da sier tradisjonen at hvemsomhelst kan kaste vann på hvemsomhelst nårsomhelst. ...hvilket ble noe vi rett og slett fikk leve med de neste dagene.

I tillegg til den første kvelden, medførte Luang Prabang en dag med byvandring og turistfellegjengeri i den franskinspirerte og usedvanlig hyggelige bykjernen, samt en dag med ekspedisjon på en skikkelig overflod - denne gangen Mekong (langt større en den tidligere så vanlige Sørkedalselven).

Det var nesten vemodig da vi torsdagen satt i solen i hovedgaten og nippet til drinker mens vi planla den siste etappen med fly til hovedstaden Vientien, med påfølgende overnatting og umiddelbar flight tilbake til Beijing via Kunming.

En trøst er at det går nå fra mai (et par uker etter at vi var der) går direktefly fra Luang Prabang både til Kunming og Siem Rep i Cambodia (der hvor man har Ankhor Wat, etc). ...så, kanskje vi dumper innom en gang igjen senere.

Da vi om bord på flyet til Beijing så vidt hadde kommet oss over at vi nå faktisk var tilbake i Kina - med alt det medfører av dytting og spytting og rariteter innså vi hvor utrolig bra denne snaue uken i Laos hadde vært. ...makan til hyggelige folk skal man leke lenge etter. ...i hvert fall herigården! Laos anbefales!


Ny slik fancy bilde-dings fra Picasa dette her. Om "lysbildevisningen" har stoppet, klikker du en gang og velger "play". Klikk en eller to ganger for å lese kommentarer på bildene (kommer straks jeg får ut fingern! :)